På jakt etter vinterlyset

BESØK INTERSPORT- SE GODE TILBUD!

3.juledag stod jeg opp til 25 minusgrader og blikkstille vær- en stor kontrast til dager i bygda med regn, regn og atter regn. Morgentimene skulle vise seg å bli noen av de mest magiske jeg noen gang har opplevd. Med kamera i nevene, dro jeg på jakt etter vinterlyset.

Alle behøver å kjenne, se, føle- og gripe etter lyset, spesielt om vinteren, med korte dager, og for mange mye innetid. Lyset for meg står for varme, håp og en lysere framtid. Og som fotograf, er jeg besatt av å fange de raskt skiftende scenene, der sola spiller ut sin kortvarige, men magiske kunst i vinterlandskapet.

Potensialet til gode bilder ble jeg først klar over på vei ned mot grønningen med vassbøtta denne tidlige morgenen. Det var nesten helt vindstille, det knitret under skoene og sola var på tur opp bak fjellene. Blek og knallorange, bak et teppe av morgentåke. Lenge stod jeg (antagelig med gapende munn), fullstendig betatt, mens jeg frøs varmt nedover ryggen. Det var som å stå opp og møte en gammel venn som du trodde var død.

Bøtta fikk stå

Jeg hadde vært så langsiktig tenkende i dag at jeg hadde hengt kameraet rundt nakken. Det tok sin tid å få vann i bøtta. Jeg tok noen kjappe bilder av kulissene som skiftet fra sekund til sekund- Fargene, lyset, kontrastene til skogen. Jeg forstod at dette hastet. Kanskje ville det mystiske tåkesløret løse seg opp i takt med at temperaturen steg? Om ikke mange timer ville sola si ha det bak fjellene i sør.



Nærmere sola

Det ble to kjappe slurker av kaffen, før jeg slengte kamerabagen på ryggen og tok beina fatt mot Holderenstien. Jeg måtte opp i høyden, nærmere sola, nærmere lyset. Jeg visste at sola badet i tåka mellom fjellene. Tanken på å gå glipp av det var uutholdelig. At jeg enkelte steder nesten gikk til knes i snø, spilte ingen rolle. Bikkja merket iveren min og var med.

Vindkastene fikk snøen til å falle som sølv, gull og diamanter mellom trærne,  sola lurte mellom trestammene og kastet sitt oransje og livgivende lys utover det blanke arket (les: snøen). I sollyset om vinteren får en tørrgadd en annen betydning, et snødryss blir til englestøv, en einerbusk blir levende og et solstreif når inn til et åpent sinn. I en åpning, ble jeg bare stående med lukkende øyne og bare kjenne på varmen som kilte i kinnene. Men ikke for lenge. Jeg skulle til topps! Om noen timer var det hele historie.

Den største kunstneren

Kunst er så mye og så mangt. Til alle tider, siden hulemaleriene, har mennesket ønsket å dokumentere og ta vare på samspillet med naturen og dyr for etterslekten. Et maleri kan være kunst. Det samme kan et fotografi. Men uansett kunstuttrykk, blir menneskene små og ubetydelige kunstnere. Den største kunstneren er naturen selv. Jeg er bare så heldig å ha fornøyelsen av å oppdage den. Gang på gang. Og med et ønske om å formidle naturens magi videre. Takk.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Snåsanytt. Her kan du se hele billedgalleriet. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Antall medlemmer: 0

Bli medlem i denne gruppen

Om Hallvard Ulven Smestad

Hallvard Ulven Smestad

Velkommen til bloggen min! På hallvards blogg kommer jeg til å skrive om det jeg har på hjertet, rett og slett. Jeg er både samfunnsengasjert og opptatt av både natur og friluftsliv. Så her kan du forvente deg både meninger rett fra levra, masse bilder og tur- rapporter. Følg med Følg med! ;-) Jeg har også en egen fotoside. Den finner du her: http://www.snasafoto.no/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits