Sterke opplevelser i Plokkutjønnfjellet

Som de første i år, tok vi turen til fots på Gjevsjøstien med retning mot Vivatnet og Plokkutjønnfjellet i et aldeles strålende vær. De små snøskavlene som fortsatt «bet seg fast» på pakken, lagde fine kontraster i fjellet- perfekt for fotografering. Til lyden av et aktivt fugleliv, en bekk og knitring fra bålet, fikk vi noen fine, men tankefulle kvelder i et fjell med en tragisk historie fra krigen. 



 

Turen startet ved parkeringa ved Litle Ismenningen. Vi anbefaler å ta turen over brua ved Stor Ismenningen og IKKE «straka vegen» på gamlestien som vi gjorde. (Hvis du ikke er veldig glad i å ta av deg den tunge ryggsekken, skoene, brette opp buksebeina og vasse over lengre ned da. ) På stien forbi Kolvseteren var det noe vått, men ellers var det overraskende tørt i terrenget til tross for at vi var midt i vårløysinga. Så er det vel én kilometer opp den bratte lia, før man kommer opp på «platået» og terrenget blir adskillig lettere å gå i.

Ubeskrivelig utsikt

Stien fortsetter mellom Moliklumpen og Kolvfjellet i lett terreng, før en helt fantastisk utsikt åpenbarer seg! Trodde en stund at vi «hørte syner» da vi hørte motordur. Det var en scooter på sin aller siste tur i år over de siste skavlene med snø. Plutselig flakser det opp en skvatrende rypestegg i ferd med å kle på seg sommerdrakten. Og Heiloen var i full gang med hekkinga. Ikke en eneste mygg eller knott på denne tiden av året. Perfekt for fjellvandrere!

Vi tok en skikkelig rast før nedstigingen mot Vivatnet. Utsikten man kan oppleve herfra i klarvær er ubeskrivelig. Mot sørøst ser man Langvatnet og Raudtjønna. Langt mot sørøst ser man nordre Gjevsjøhatten løfte seg mektig opp.  Så er det bare å bevege blikket østover og se søre Gauptønnaksla, Lakvasshatten, Finnhuva, Lurusneisa, nordre Gauptjønnaksla og en rekke andre mektige fjellpartier. I tillegg til ruvende fjell langt inn i Sverige.

Vi gikk 9 kilometer før vi nådde østenden på Vivatnet der det er en fin liten skog med masse tørr ved til bålet. Vi fant en fin teltplass i le for vinden og med akkurat passe avstand til vannet for å prøve fiske, pusse tennene og kanskje vaske seg litt under armene. Hvis du fortsetter på stien forbi Vivatnet, er endestasjonen Gjevsjøen fjellgård. Her er det muligheter for å leie seg overnattingsplass og få servering, og mulighetene for fiske og friluftsliv ligger godt til rette.

Været holdt seg fint utover kvelden, så vi bestemte oss for å gå opp til krigsminnesmerket som ligger på 766 meter på Plokkutjønnfjellet.



 

Sterk opplevelse

Akkurat her slo det ned et fly natt til 07. april 1945 med 12 soldater. Flyet hadde med ekstra personell og utstyr til de norske og amerikanske soldatene som bodde på Gjevsjøen. Dette var soldater som var med i sabotasjehandlingene mot tysk transport rundt om i Trøndelag, deriblant sabotasjen av Jørstadbrua (Operasjon Rype).

Det var Bengt Jåma som fant flyvraket da han var på vei til Björkede i Sverige. Han så over til Plukkutjønnfjellet da han var ved Vivassfiskløysa, og la merke til noe som glitret som store steiner. Flyet gikk vestover i sirkel for å droppe da det traff Plukkutjønnfjellet. Det sklei nedover skråningen og ble sprengt totalt i stykker. I fjellskråningen ovenfor Plokkutjønna ligger det fremdeles rester etter flyet. Under NATO- øvelsen Cold response dro en gruppe inn for å hente ned motoren til flyet.

Det var helt spesielt og gripende å stå ved minnepyramiden og skue utover Snåsafjella i solnedgangen. Her hadde 12 menn omkomment, menn som hadde kjempet for demokratiet og for at vi i dag fritt kan gå omkring i fjellene. Det var naturlig for en veteran å gjøre honnør, før vi gikk ned igjen tilbake til teltet og soveposen.

Luksus

Dagen etter ble benyttet til en lang og lat frokost, «prøve- fiske» og ennå mer vandring i fjellet. For noen er luksus å eie en hytte med innlagt strøm og bilvei helt frem. For andre kan det være en sen kveldstime på en stubbe ved et knitrende bål, for neste dag å finne seg en «ny tomt».

Etter en god natts søvn i fjellheimen, med gjøken som «veggur», var det på tredje dagen litt vemodig å pakke sammen sekk og utstyr for å vende nesa mot bygda igjen. Men vi tok oss god tid på veien ned, mens sms meldingene begynte å tikke inn..

Det sies at i Snåsa er det 2.000 fiskevann. Det er kanskje ennå flere. Og mulighetene for å få flott fisk i Vivatnet vet vi av erfaring absolutt er tilstede. Men denne gangen hadde vi ikke et eneste napp! Og mark på krok fikk ligge urørt. Vi kom frem til at grunnen måtte være at vi hadde med oss nok mat! Eller at vi var for tidlig ut. Uansett, opplevelsene har vært mektige og varige. Neste gang tar vi med oterfjøla til Vivassfeskløysa. 

SE HELE BILLEDGALLERIET PÅ SNÅSANYTT

 




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Antall medlemmer: 0

Bli medlem i denne gruppen

Om Hallvard Ulven Smestad

Hallvard Ulven Smestad

Velkommen til bloggen min! På hallvards blogg kommer jeg til å skrive om det jeg har på hjertet, rett og slett. Jeg er både samfunnsengasjert og opptatt av både natur og friluftsliv. Så her kan du forvente deg både meninger rett fra levra, masse bilder og tur- rapporter. Følg med Følg med! ;-) Jeg har også en egen fotoside. Den finner du her: http://www.snasafoto.no/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits